Kultur og historie langs løypa
«Jeg fant, jeg fant!» ropte Askeladden
Det er en fascinerende og rik kulturarv og historie knyttet til traséen som benyttes under Hytteplanmila. Nedenfor kan du lese litt om personer og historie man «finner» langs løypa.
De fire kongekronene
Hole kommune har fire kongekroner i sitt kommunevåpen, som symboliserer kommunens rikholdige og lange historie. Bak hver krone skjuler det seg en konge med tilknytning til Hole kommune i tidlig middelalder.
Halvdan Svarte (810-860)
Sigurd Syr (965-1018)
Olav den hellige (995-1030)
Harald Hardråde (1015-1066)
Pilegrimsleden
500 meter etter start, deler Hytteplanmila trasé med pilegrimsleden. Denne leden går fra Oslo til Nidaros, via Bønsnes kirke ute på Røyselandet.
Verdens eldste runestein
Holesteinen, tidligere kalt Svingerudsteinen, er kjent som verdens eldste runestein. Det er det tidligste kjente arkeologisk daterte steinfunnet med runeskrift, graven er tidfestet med radiokarbondatering til år 50 fvt.-275 evt.
Funnet består av flere sandsteinsfragmenter som opprinnelig hørte til samme stein. Hovedfragmentet med flest innrissinger ble funnet i november 2021. Funnstedet ligger nærmere bestemt cirka én kilometer fra Svingerud, rett frem i krysset 600 meter ut på Hytteplanmila.
Jørgen Moe
Dikteren og biskoppen Jørgen Moe, som vi kjenner fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr, vokste opp på Mo Gård. Vi passerer Mo gård tre kilometer ut på Hytteplanmila.
Halvdanshaugen
Cirka 5,5 kilometer ut på Hytteplanmila passerer vi Halvdanshaugen (ut til venstre). Sagaene forteller at vikingkongen Halvdan Svarte er gravlagt her. Halvdanshaugen ligger i tilknytning til Stein Gård.
Stein gård og Stein kirkeruin
Stein Gård, som ligger ut til venstre der vi svinger av fra Steinssletta og inn på Selteveien, har vært tilholdssted for tre norske konger. På gården finnes ruiner av en Olavskirke fra 1100-tallet, Stein kirkeruin. Kirken utgjorde i tidligere tider et eget kirkesogn og sorterte under Hole kirke. Det var også tilsatt egen prest ved kirken. Gården tilhørte Mariakirken i Oslo på 1300-tallet. Gårdsbygningen fra 1830-årene er fredet.
Ulven ved Kastebakken
500 meter før mål, passerer vi en steinstøtte som markerer historien om en ulv. «Påkast her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider», skrev dikteren Elling M. Solheim.
